Hvor mye kan jeg få i boliglån?
Hvor mye man får låne er et komplisert regnestykke med flere faktorer. Her gir vi deg mer informasjon om hvor mye du kan forvente å få i boliglån.

Hvor mye kan jeg få i boliglån? – det er et spørsmål mange lurer på

 

Hvor mye du kan få i boliglån eller hvor mye du kan låne i forhold til inntekt avhenger av en rekke ting, men som hovedregel hos alle banker gjelder rammene i Utlånsforskriften.

Her er det spesielt 2 viktige element:

  • Kunden skal ikke ha mer gjeld totalt enn maks 5 ganger årlig brutto inntekt (om man er 2 eller flere som skal låne sammen, gjelder det den samlede inntekten før skatt)
  • Lånet som gis til boligkjøp skal ikke være på mer enn 85% av boligens kjøpesum eller verdi.

Hvordan bankene beregner en kundes likviditet er ganske forskjellig. Det er viktig at du har noen tusen til overs hver måned, selv med en rente som er 5% høyere enn dagens faktiske rente. Dette kalles «stress-rente».

Andre ting som spiller inn er:

  • Antall biler
  • Antall barn under 18 år
  • Hvordan type andre lån du har
  • Hvor lenge du har vært ansatt i dagens jobb
  • Hvor lenge du har bodd i dagens bolig
  • Utdannelse

 

 

 


    Hvor mye får jeg låne?

    Mange lurer på hvor mye man kan få i lån, og da oftest boliglån. Det enkle svaret som ofte dukker opp er at man får låne inntil  5 ganger sin brutto inntekt, men dette stemmer ikke nødvendigvis. Enkelte kunder eller husholdninger med høy fastlønn kan nok forvente maksimalt låneopptak basert på 5 ganger sin samlede brutto inntekt, men for de aller fleste så er det inntekter minus kostnader som gir svaret på hvor mye lån man får innvilget.

    Bankene baserer seg ikke på dagens rentenivå, men må ta hensyn til et fremtidig rentenivå. I dag er det slik at bankene må være sikre på at kunder som får lån må tåle hele 5% høyere rente enn dagens flytende rente. Når renten nå er på vei oppover stiger denne renten kunden må tåle parallelt, og det vil derfor bli vanskeligere å få lån.

    En annen ting mange glemmer er at hvor mye man kan få låne, altså denne 5 gangen,  innbefatter alle lån. Studielån, billån, båtlån og forbrukslån/kredittkort må tas med i beregningen. Han man eksempelvis 650.000,- i samlet gjeld utenom boliglån, så skal dette tas med i regnestykket. Har man eksempelvis et kredittkort som ikke er brukt, men som har en kredittramme på 50.000,- så er også kredittrammen gjeld som må tas med i beregningen.

    Hvor mye man får låne er et komplisert regnestykke med flere faktorer.
    Ett er at man skal tilfredsstille krav om samlet belåning på maksimalt 5 ganger brutto inntekt.
    Et annet krav er at bankene ikke kan gi lån til kjøp av bolig utover 85% sikkerhet i bolig som stilles som sikkerhet.
    Et tredje krav er at man har en likviditet som gjør at man er i stand til å betjene sin gjeld selv med et rentepåslag på 5%.

    Bankene har ofte disse kravene satt inn i en beregningsmodell som varierer fra bank til bank. Denne tar hensyn til lønnsinntekt, evt. leieinntekt eller andre inntekter. Videre hensyntar den eksisterende gjeld, nytt lån man søker om, om man eier en eller flere eiendommer, hvor mange personer husholdningen består av, antall biler man har og en god del annet. Det er ingen hemmelighet at par med og uten barn utgjør stor forskjell i bankenes beregningsmodeller.

    Kort oppsummert så er det ingen enkel fasit på hva man kan få låne, men samtidig så kan vi gjøre det enkelt for deg som kunde;

    Du kan kontakte EIendomsfinans i dag og få svar på dette – helt kostnadsfritt. Vi tilbyr din egen rådgiver som vet hvilken bank du passer best i, og som kjenner de forskjellige bankenes beregningsmodeller. Det er store variasjoner på hvor mye man får låne. Er du opptatt av å få vite hvor mye nettopp din inntekt tilsier at du kan låne, så kontakt oss i dag!


       

       

       

      FAQ

      Hvor mye kan jeg få i boliglån?

      Likviditet er det samme som evnen til å betale for seg. Likviditetsgrad sier noe om inntekter i forhold til utgifter
      Bankene er pålagt å sjekke at kunden tåler en renteøkning på 5% for å kunne tilby lånet. Det betyr at om du søker om et lån som har rente på 3% i dag, må banken forsikre seg om at du også klarer å betale ned på lånet hver måned selv om renten øker til 8%.
      Gjeldsgrad er all gjeld du har samlet sett (også fellesgjeld til borettslag) delt på brutto inntekt. Den totale gjelden skal ikke være høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. Det gjelder ikke bare gjeld til boliglån, men også forbrukslån, kredittkort, studielån, billån og lignende. Hvis du tjener 450 000, skal du ikke ha gjeld som til sammen er høyere enn 2 250 000 kroner. Har du et billån på 150 000 kroner, kan du ikke låne mer enn maksimalt 2 100 000 i boliglån. Dersom dere er 2 personer som tjener 450 000 hver, kan dere ha gjeld til sammen på inntil 4 500 000.
      Det er forskjellig fra bank til bank. Det er også store forskjeller på bankenes gebyr, noe som påvirker den effektive renten. Det hjelper ikke å ha litt lavere boliglånsrente dersom bankens termingebyr og etableringsgebyr er høyt. Hos Finansportalen kan du sammenlikne bankenes rentesatser. Hos de aller fleste banker tilbys de beste rentene til unge boligkjøpere under 34 år.
      Du bør velge fastrente om du bekymrer deg veldig for en renteoppgang. De færreste klarer å lure banken ved å spekulere i fastrente, men vi har også sett tilfeller hvor det har vært gunstig. De aller fleste lån er rimeligst med flytende rente over tid, men noen ganger kan det være verdt noen ekstra kroner å slippe økonomiske bekymringer.
      Ja, det kan du. Her er det en del forskjeller på hvordan de forskjellige bankene regner på hvor mye mer du kan låne på grunn av leieinntekter. Ta kontakt med oss, så setter vi opp et eksempel til deg. Ved skattefrie leieinntekter kan du ta utgangspunkt i ca. 80 måneders leieinntekt i ekstra lån. Om du har 7.000 i mnd. leieinntekt kan du forvente å kunne låne ca 560.000 ekstra. Som sagt, store variasjoner - kontakt oss for konkret svar på akkurat ditt tilfelle.
      Dette kalles sekundærbolig. For sekundærbolig i Oslo kreves det 40 prosent egenkapital eller 40% sikret i annen boligeiendom. For resten av landet er dette 15 prosent, det samme som primærbolig. Bankene kan gjøre unntak fra kravene, men maks på 10 prosent av bankenes totale innvilgede lån pr kvartal. For Oslo er det maks 8 prosent unntak. Her prioriteres gode førstehjemslånskunder.
      Hovedregel er at du må ha 15% egenkapital + omkostninger (les mer om omkostninger lenger ned). Hvis du mangler hele eller deler av denne summen på egen konto, kan dette erstattes med sikkerhet i boligen til f.eks foreldre eller noen i nær familie. Dette kalles realkausjon.
      Boliglånsforskriften sier at en kunde ikke skal ha mer gjeld enn 5 ganger årlig brutto inntekt. Studielån tar også en del av denne kaka, men sees likevel mildere på enn f.eks billån. Studielån er det billigste lånet man kan få og slettes hvis man dør. Man har også rett til sletting av renter og utsettelse av betaling ved en rekke tilfeller. Det kan du lese mer om under sletting av studielån
      Her er det forskjeller fra bank til bank, ta kontakt med oss så regner vi raskt ut dette for deg. Hovedregel for alle banker er at kunden ikke skal ha mer total gjeld enn maks 5 ganger årlig brutto inntekt, skal tåle å betale lånet selv om renten er 5 prosent høyere enn dagens rente samt ha 15 prosent egenkapital (eller realkausjonist)
      Tilleggssikkerhet er når banken får ta pant i en eiendom i tillegg til den eiendommen du kjøper. Dette kalles også realkausjon. Hvis du mangler 15 prosent egenkapital, kan dette benyttes. Da tar banken pant (sikkerhet) i den eiendommen du kjøper, men får i tillegg sikkerhet for 15-20 prosent i f.eks foreldres bolig. De som eier denne boligen blir realkausjonister.
      Hvis du mangler 15 prosent egenkapital, kan du benytte realkausjonist. Da får banken pant (sikkerhet) i den eiendommen du kjøper, men får i tillegg sikkerhet for 15-20 prosent i f.eks foreldres bolig. De som eier denne boligen blir realkausjonister.